Sterkt i glasset til jul

Sommeren nærmer seg slutten, nå er det snart ikke juli lenger. Fyttikatta, det er like trist hvert år! Det som jeg imidlertid hvert år ser fram mot er å høste og plukke og gjøre mye rart og godt ut av hva man kan finne ute i det fria :-)

En vennlig nabo sa at jeg bare kunne forsyne meg fra kirsebærtreet hennes, og jeg tok henne på ordet. Fylte det i et glass, helte over først sukker og så sprit, og voilá så har vi kirsebærlikør til jul!

For en stund siden fant jeg en oppskrift på rognebærdram (jegersnaps) i en bok jeg hadde lånt. Den syntes jeg så interessant ut at jeg sparte den, og i dag ville jeg utføre mesterstykket!

Første etappe var å plukke rognebærene. Det er ikke alle som er modne ennå, kun de som står slik til at de har sol den varmeste tiden på dagen. Så det var bare å krype inn i buskaset og bite i seg forbannelsene når mygg og brennesle tok for seg av bar hud. Svarte heller, den drammen BØR bli god!

Etter å ha renset bæra ble de skylt veldig godt, og først da tok jeg fram oppskriften.
Bare for å oppdage at som vanlig hadde jeg vært litt for kjapp, og hadde ikke alle ingrediensene.

Men pytt, pytt - det blir sikkert godt med de ingrediensene jeg hadde tilgjengelig også! Ingen ny situasjon for meg, dette her. Det er utrolig hvor mye man kan få til ved å tage det man haver, som Farmor alltid sa.

Oppskriften krevde egentlig 1 kg bær, men jeg som syntes jeg hadde plukket så mye hadde kun ca 400 gram. For å fylle ut litt slengte jeg ca en neve med kirsebær, som jeg ikke hadde fått plass til i likørglasset. 

Oppi der blandet jeg en halv appelsin i små skiver (Husk å skure den godt først, dersom skallet beholdes på) og en bit ingefær i tynne skiver. Blandet det godt sammen og helte det på glass - de glassene jeg brukte var litt små, så jeg fordelte det på to stykk. 

Oppi hvert glass la jeg så en liten bit kanelstang og tre stk nellikspiker, så fylte jeg på med ca 30 g sukker. Så kom det viktigste: Spriten. 

Det er sikkert mye forskjellig man kan bruke av alkohol, jeg foretrekker ren vodka, 40-45% tror jeg det er. 

Glassene skal stå lunt og mørkt, og ihvertfall kirsebærene må ristes litt på iblant - tror kanskje jeg skal gjøre det med de andre glassene også, bare for sikkerhets skyld!
Kirsebærene skal stå 2-4 måneder før den er klar, da kan man gjerne helle rett fra glasset og bare la bærene fortsette å trekke. Det blir bare fyldigere jo lengre de ligger der, og bærene kan også brukes etterpå, f.eks i drinker eller med iskrem.
Rognebærblandingen skal stå i 2-3 måneder før den siles, så kan den gjerne stå og modne noen uker til før den drikkes.
Kan ikke si annet enn at jeg gleder meg litt ;-)

Det nærmer seg!!

Den følelsen er bare ubetalelig - for bare noen uker siden ble jeg så glad når jeg endelig klarte å knappe igjen de mørke jeansene mine - nå må jeg bruke belte på dem. Jippi!! 3,5 kg igjen så er jeg på normal BMI, og da er det over på fase 3 og litt mer variert kost <3

For en måneds tid siden ble jeg lei av de mageproblemene dietten medførte. Uten å gå i detaljer - småstein hver 2-3 dag og det stikk motsatte en gang i blant var ikke noe jeg ville leve videre med, og jeg gikk i nesten 2 uker uten å gå ned i vekt. Så jeg tok en nærmere titt på de daglige matvanene mine, jeg begynte å bli lei for å si det mildt. Resultatet ble at jeg kuttet ut plettene (som inneholder mye havrekli som i sin tur består nesten bare av karbohydrater) og begynte med lavkarbobrødet mitt igjen.
Oppskriften har jeg her i bloggen et eller annet sted, men for enkelthets skyld legger jeg den inn igjen:

4 egg
1/2 boks creme fraiche/rømme/yoghurt/kesam
3 ss olje

Vispes sammen.

I forbindelse med Dukan-dietten har jeg droppet oljen og kun brukt kesam, for å unngå fett så mye som mulig.

Bland i tørrvarene:

60 g kruskakli
50 g sesamfrø
45 g solsikkefrø
4 ss linfrø
1,5 ss bakepulver

Røres raskt sammen, røren helles i en liten brødform og stekes nederst i ovnen på 180 grader i 55 minutter.
Brødet bør oppbevares i kjøleskap.


Samme kveld begynte magen å normalisere seg igjen, og nesten umiddelbart begynte vekten å gå nedover, så det viste seg å være en veldig god beslutning!
Dessuten hjalp det veldig å få lov til å spise brødskive på morgenen igjen, det var en klar opptur! Plutselig er jeg ikke lei av dietten i det hele tatt, og alt er bare fryd og gammen.
Vi skulle en tur nordover og besøke familien i forbindelse med min søsters store runde dag, og jeg visste av erfaring at det ville bli mye servering, god mat og kaker. Så jeg var forberedt på å bli satt et par uker tilbake i dietten. Men det som skjedde var at jeg ikke gikk opp i det hele tatt - jeg veide akkurat det samme når jeg kom hjem, selv om magen selvfølgelig var blitt mye større :( den blåser seg opp med en gang jeg spiser noe "normalt"...
Nå er jeg hjemme igjen, og magen er på vei nedover igjen. Vekten også ;-). Og som sagt, om ca 3,5 kg er jeg klar, da vil vekttapet totalt være på 17 kg, så lite har jeg ikke veid på minst 15 år!!!

Pastadag!!

Etter innkjøp av den fantastiske pastamaskinen har det blitt helt klart at hver onsdag er pastadag.
Deig for 4 personer er veldig enkel; ca 6 dl hvetemel legges på bakebordet med en grop midt i, visp sammen 4 egg, 4 ss olivenolje og litt salt og hell i gropen, kna det sammen. Det skal eltes i 10-20 minutter, men jeg gjør det enkelt og lar kjøkkenmaskinen ta jobben etter at jeg har samlet ingrediensene i én sammenhengende ball. Da tar det ikke mer enn ca 3 minutter før den er ferdigeltet.
Så skal den pakkes inn i plast og hvile minst 30 minutter i kjøleskapet, så det går fint å lage den på morgenen/formiddagen og la den ligge til man skal begynne å lage pastaen

Forrige uke lagde vi en type kurdisk pasta som heter eriste [erishte], dvs deigen ble kjevlet til ca 2 mm før vi kjørte den gjennom maskinen og fikk en slags båndspagetti. Etter å ha tørket litt delte vi den i biter og brynte det litt i tørr stekepanne slik at det fikk en opak hvit farge (noe ble litt brunt, det gjør ikke noe). Så ble det kokt, og etter koking stekt i smør. Ille usunt og kjempegodt.

Denne uken ble det ravioli!! Eller manti, som det heter på tyrkisk. (i'en i manti skal være uten prikk over og uttales som en mellomting mellom a og e - uten å bli flat som en ø...) 

Den tyrkiske varianten blir delt i ruter, det blir lagt litt fyll på hver rute og så blir deigen pakket rundt fyllet. Små, søte pakker, altså. På den italienske måten legger vi ut en leiv av deigen, legger på fyll med jevne mellomrom, legger en annen leiv (helst en tanke større) over og trykker det litt ned/sammen før det deles i ruter. Litt kjappere enn den andre metoden, så vi gikk for den i dag.

Jeg må prøve å finne en video e.l. på nettet på hvordan man gjør dette på best måte, det blir lett luft inni "putene" og det blir fort hull i dem. Det er sikkert noe jeg gjør feil.

Fyllet jeg brukte har jeg ingen oppskrift på. Jeg stekte kjøttdeig med finhakket løk og krydret med hvitløk, paprika, timian, grillkrydder, persille, salt og pepper. Etter at det hadde kjølt seg ned litt blandet jeg i finhakket skarp ost, jeg brukte det jeg fant i kjøleskapet som var en tyrkisk tørr ost - den så ut som en flette, av alle ting, er veldig tørr og trådete og har en salt/skarp smak. 

Siden dette i grunn er en langtekkelig måte å lage mat på fikk jeg hjelp av lillegutt, som fordelte fyllet på leivene. Det forkortet tiden betraktelig, man bør ikke lage slike retter alene - det skal være en sosial aktivitet.

Så tok gubben over mens jeg ryddet opp etter bakingen. Han kokte raviolien, laget salat, blandet hvitløksyoghurt til saus og dryppet over smeltet kryddersmør, og voila - en sykt god og diettfiendtlig rett er klar!

(Jeg måtte jo smake - men ikke en hel porsjon, da. Kanskje 1/3 eller noe sånt...)

Gleden ved å være tom

Jeg skriver ikke mye i denne bloggen, men det er heller ikke mye å skrive om - maken til ensformig kost jeg lever med nå skal man lete lenge etter, og det er vel en heller grov underdrivelse å si at jeg er litt matlei om dagen. I dag har jeg prøvd å være litt variabel og laget frikadeller med kokt brokkoli til middag i stedet for rent kjøtt og rå grønnsaker. Det jeg har funnet ut er at sitron er livsviktig når man ikke kan bruke dressinger og olje på grønnsakene, noe fukt/smak må faktisk til.

For at jeg ikke skal bli så lei at jeg gir meg helt med slankinga har jeg bestemt meg for å ha ett godt måltid hver 2 uke. For nesten 2 uker siden hadde vi besøk av ME-gjengen, og da spiste vi god tyrkisk/kurdisk mat og jeg tok ikke et eneste slankehensyn. Nydelig, var det. Nå gleder jeg meg veeeeldig til lørdag, det er til og med påskeaften så jeg må nok kose meg litt ekstra tror jeg.

I forgårs var vi i Sverige, bl.a på en butikk som hadde avertert med halv pris på pastamaskinen fra Jamie Oliver. Dæven så rask jeg var inn i den butikken, mot normalt var det gubben som hang etter - vanligvis er det omvendt. Og vi klarte faktisk å erverve den nest siste maskinen de hadde i butikken, så i går laget jeg pasta for første gang! Det var faktisk ganske enkelt og gøy og så smakte det godt (Jeg måtte selvfølgelig smake!) og gubben blir salig i blikket ved tanke på mulighetene.

Problemet når man har en i utgangspunktet relativt sensitiv mage som man i tillegg har vent til å kun jobbe med sunne og greie saker de siste månedene er at den slår seg litt vrang når det kommer litt andre ting ned og plager den. Som for eksempel pasta eller annet som er basert på hvitt mel. Dessuten samler det seg mye vann i kroppen, og ringene mine som jeg faktisk kan ta av meg nå for første gang på noen år blir sittende bom fast igjen et par dager. Så da er det rett over på streng LCLF (low carb low fat) igjen med alt det fører med seg.

Det verste er i grunn natta, da jeg fikk problemer med helsen fulgte det også med søvnproblemer, og det hjelper ikke akkurat at de fleste netter tar det så lang tid å sove at jeg rekker å bli helt tom i magen fordi den maten jeg spiser egentlig ikke fyller opp noe særlig og man blir fort sulten igjen, og da er det vanskelig å sovne da!

Men når man finner frem vekta og målebåndet tirsdag morgen og finner ut at man har gått ned 10 kg totalt og 7 cm rundt magen så er det i grunn verdt det, og det er den eneste grunnen til at jeg aldri har stått opp midt på natta for å ta meg en yoghurt, gulerot e.l. ;-)

Sure oppstøt (Jeg er sulten!)

Nå går jeg opp i vekt. Litt mer for hver dag. Er det fordi jeg tenker for mye på sjokoladekake om dagen, tro? For det må jo være grenser for hvor mye jeg kan gå opp ved å spise magert kjøtt med litt grønnsaker og cottage cheese ved siden av. Og jeg har det jo så travelt, vil helst ha gått ned en 5-6 kg til i løpet av morgendagen om jeg fikk velge selv - selv om jeg stort sett er en tålmodig sjel så skorter det litt når vektskåla går feil vei litt for mange dager på rad.
Kanskje det er vår evige forbannelse som virker inn, man vet jo at vekta kan variere veldig i løpet av månedens syklus. Det kan også være min milde laktoseintoleranse som begynner å bli litt mindre mild etter at så stor del av kosten begynte å bestå av så mye lettyoghurt, cottage cheese og kesam, kanskje det fører til mer vann i kroppen i tillegg til magetrøbbelet? Men hva pokker skal jeg erstatte melkeproduktene med da, det er veheheldig lite melkefrie produkter å velge mellom her!
I går fant jeg i og for seg ut at jeg må revurdere den daglige kost litt, jeg har nok begynt å slappe av litt for mye. Det er faktisk ikke greit å steke grønnsakene i olje, selv om det smaker godt. Ganske logisk egentlig, tror nok at det utviklet seg en liten blind flekk som ikke ville se den idiotiske feilen jeg gjorde slik at jeg gjorde den flere dager på rad... det er noe som skjer i hjernen...:-/
Jeg drømmer om mat nesten hver natt, det sniker seg inn i de andre drømmene mine og forstyrrer. Og til og med i drømmene reagerer jeg på mat jeg ikke skal spise, jeg skyver det vekk og blir sittende sulten igjen mens alle andre koser seg med lasagne.
Og i dag vil gubben ha fleskepannekaker, som jeg må lage selvfølgelig. Gleder meg vilt til å stå over stekepannen og kjenne de liflige duftene som jeg bare kan glemme å smake på.
Blir ikke akkurat bedre humør av det. Akkurat som jeg ikke var grinete nok fra før. Blæh.

Happy days...

Noen ganger må man bare få skeie ut litt, ellers går det bare ikke. Da ender man med å synes synd på seg selv og trøstespise...
Denne helgen var det to ting som skjedde; vi feiret gemalens fødselsdag på lørdag og så var det morsdag på søndag. Noe måtte gjøres, fant jeg ut.
Jeg fikk tillatelse av sjefen til å servere lavkarbokake på dagen hans, slik at jeg også kunne unne meg en bit. Selv en kake av denne typen er jo en utskeielse for meg om dagen... Men deilig var det ;-) og den var stor nok til begge dagene, samt litt til kaffen for gutta mine på mandag. Jeg har ikke gått opp i vekt denne helgen heller, så da gjorde det ikke så mye med en liten utskeielse heller fant jeg ut :-)

Så da ble det Christinas sjokolade & nøttekake fra boken "Fristende Lavkarbo" av Cecilie Theiste-Bratli

150 g mandler
150 g valnøtter
200 g mørk sjokolade
2 ss kakao
1 1/2 dl sukrinmelis (jeg brukte Natreen, det funka helt fint)
250 g mykt smør
6 egg

Finhakk halvparten av sjokoladen. Grovhakk resten av sjokoladen samt nøttene, bland sammen.

Skill eggene. Pisk smør og sukrinmelis hvitt. Pisk inn eggeplommene en og en. Bland det sammen med nøtteblandingen.

Stivpisk eggehvitene, skjær det ned i nøttesmøret.

Helles i en godt smurt springform; 26 cm diam.
Stekes nederst i ovnen på 180 grader i 45 minutter.


Et kjempegodt alternativ, særlig så lenge man som meg elsker sjokolade og nøtter!

Fase 1: Angrepsfase

I fem dager har jeg levd på magert kjøtt, fisk, cottage cheese, sukker- og fettfri yoghurt, et par egg og et par-tre ss kli om dagen. Magen blir veeeldig tom om den ikke får hverken karbohydrater eller fett. Karbohydrater har jeg vent meg til å spise lite av, men for metthetfølelsen sin skyld har jeg også blitt mer vant til å ha litt fett i maten - det er jo vanligvis også godkjent i forbindelse med LCHF dietter. 

Så å kutte ut begge deler er selvfølgelig effektivt sett fra et vektreduksjonssynspunkt, men særlig behagelig er det ikke å gå rundt å ha sug på noe hele tiden. Men det er ikke halvparten så ille som å slutte å røke, og det har jeg jo klart så da skal jeg for svarte klare dette også!

Noe av det som har "reddet" meg er at jeg har laget havreklilapper, det smaker godt og har gitt litt variasjon i kosten. Bland 2 ss havrekli, 1 ss hvetekli, 1 ss søtningsmiddel, 1 ss fettfritt melkepulver, 2 ss fettfri yoghurt, 1 egg, litt kanel, ev sukkerfrie smakstilsetninger som f.eks vanilje. Legges i stekepannen med spiseskje blir det 5 lapper.

Jeg har ikke klart å rote meg til å kjøpe melkepulver, så det har jeg droppet og bruker litt ekstra kli i stedet. Og så har jeg ikke funnet fettfri naturell yoghurt, så jeg bruker 0,0 med smak og har i litt vaniljepulver. I oppskriften står det at man kan bruke ulike essenser som smakstilsetninger, og man kan også unngå det søte fullstendig og blande i litt salt og muligens litt urter e.l. om man ikke vil ha den søte varianten.

Grafen over er en dag-for-dag oversikt over vekttapet mitt i løpet av disse fem dagene. Beklageligvis ble jeg mot slutten rammet av vår månedlige forbannelse, og som alle jenter vet vil det føre til oppsvulmet kropp og et par kilo ekstra som vanligvis forsvinner etter noen dager dersom man ikke følger suget etter alt som ikke er sunt - det forsvinner også etter noen dager. Så når jeg gikk litt opp den ene dagen for å gå enda lenger ned den neste og så holde vekten, tar jeg det med en klype salt. For egentlig stemmer ikke det med min reelle vekt, den får jeg om noen dager når kroppen roer seg ned igjen.

Og det viktigste er; Jeg har gått ned 3,6 kg og 2 cm rundt magen på 5 dager! Det er tall som gir mersmak og motivasjon til å fortsette, og nå kan jeg begynne å spise grønnsaker annen hver dag! GJETT om jeg har gledet meg til det!!!